Har du noen gang vært så stresset at det var vanskelig å slappe av? Kroppen vår vet når den skal være på vakt og kjempe, og når den skal slappe av.
Men for mye stress kan gjøre det vanskelig for kroppen vår å takle ting og tilpasse seg våre fysiske og mentale behov. Så hvordan kan vi hjelpe kroppen med å håndtere stress bedre og sørge for at vi kan slappe av når vi trenger det?
Som vi allerede har sagt, er kroppene våre godt rustet til å håndtere både fysisk og mentalt stress. Den trenger bare et lite dytt.
Alt om nerver
Lær mer om hvordan kroppen din fungerer hvis du vil hjelpe den med å slappe av og sove bedre. Takket være nervene våre kan hjernen fortelle kroppen hva den skal gjøre og høre hva den har å si.
Vagusnerven er en nerve som kan hjelpe oss med å håndtere og takle stress. Men for å fullt ut forstå og sette pris på hvordan vagusnerven hjelper oss med å takle stress og holde oss friske, må vi vite hvordan nervesystemet vårt fungerer.
Vårt nervesystem er sentrum for hvordan kroppen vår kommuniserer med seg selv. Det kobler resten av kroppen til hjernen vår og kontrollerer sansene, følelsene og kroppslige funksjoner. Disse nervegrenene kan deles inn i forskjellige grupper basert på hvor de er og hva de gjør. Du kan dele nervesystemet inn i to deler:
Hjernen og ryggmargen
vane-meny
Du kan si at sentralnervesystemet (CNS) er nervekontorets hovedkontor. Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. De fleste av kroppens systemer og organer gjør bare én ting, men sentralnervesystemet kan gjøre mer enn én ting samtidig.
CNS kontrollerer alle frivillige og ufrivillige bevegelser, som å snakke, gå, blinke og puste. Det er også grunnlaget for våre tanker, følelser og hvordan vi ser verden.
Perifere nervesystem
Nervene som ikke er i sentralnervesystemet er en del av det perifere nervesystemet (PNS) (CNS). PNS har ansvaret for å koble CNS til organer, lemmer og hud. Det gjør det med hjelp av sine mange nervegrener.
Disse nervene går fra hjernen til kroppens ender. Det perifere nervesystemet lar hjernen og ryggmargen motta informasjon fra og sende den til forskjellige deler av kroppen. Dette hjelper oss å reagere på ting som skjer rundt oss. PNS har to deler:
Somatisk nervesystem
En del av det perifere nervesystemet kalt det somatiske systemet fører sensorisk og motorisk informasjon til og fra hjernen. Både frivillig bevegelse og utveksling av sensoriske data kontrolleres av det somatiske systemet.
System for autonome nerver
PNS sitt autonome nervesystem kontrollerer ukontrollerbare fysiologiske prosesser som pusting, fordøyelse, hjerterytme og blodstrøm. ANS tillater en rekke kroppsprosesser å skje uten vår bevissthet eller viljestyrt kontroll. Systemet har to deler:
Sympatisystemet
Ved å kontrollere kamp-eller-flukt-responsen gir det sympatiske systemet kroppen energi for å gjøre den klar for trusler utenfra. Det sympatiske nervesystemet reagerer på behovet for handling ved å øke hjertefrekvensen, utvide pupillene, puste raskere, øke blodstrømmen til musklene og fremkalle svetting.
Parasympatisk system
Det parasympatiske nervesystemet sparer energi og andre fysiske ressurser for å opprettholde normale fysiologiske prosesser. Kroppen bruker mer energi når vi er i kamp- eller fluktrespons.
Det parasympatiske nervesystemet bringer kroppen tilbake til en naturlig hviletilstand etter at den oppfattede trusselen har avtatt. For eksempel vil du puste langsommere, hjertefrekvensen vil senkes, og mindre blod vil strømme til musklene dine.
Hvilke effekter har stress på nervene?
Når vi er stresset, kontrollerer det autonome nervesystemet hvordan kroppen vår reagerer. Følgende trinn blir tatt:
Som tidligere nevnt er det sympatiske nervesystemet involvert i "kamp eller flukt"-responsen. Når kroppen er stresset, bruker den sine energireserver på å unngå en potensielt dødelig situasjon eller flykte fra en motstander.
Systemet stimulerer binyrene til å frigjøre stresshormonene adrenalin og kortisol. For å håndtere nødsituasjonen får disse hormonene hjertet til å slå raskere, pustefrekvensen til å øke, blodårene i armer og ben til å utvide seg, fordøyelsesprosessen til å endre seg, og blodsukkernivået til å stige.
SNS-responsen er ganske rask for å forberede kroppen på å reagere på en nødsituasjon eller akutt stress—kortvarige stress. Når krisen er over, går kroppen vanligvis tilbake til sin tilstand før krisen, uten stress. Det parasympatiske nervesystemet motvirker det sympatiske nervesystemet og hjelper til med gjenoppretting. Overdreven aktivitet i det parasympatiske nervesystemet kan derimot forverre stressreaksjoner ved å fremme respiratoriske problemer som astma, økt vasodilatasjon og dårlig blodsirkulasjon.
Alle komponenter i det autonome nervesystemet har nære forbindelser med immunsystemet, som også kan regulere stressresponser. Det sentrale nervesystemet er spesielt viktig for å aktivere stressreaksjoner fordi det styrer det autonome nervesystemet og spiller en kritisk rolle i å vurdere omgivelser som potensielt farlige.
Stress kan tømme kroppen hvis det oppleves ofte. Dette er spesielt farlig når kroppen tolker daglige stressfaktorer som en grunn til å aktivere kamp-eller-flukt-responsen. ANS fortsetter å presse på fysiske reaksjoner, river opp kroppen og tømmer dens naturlige evne til å komme seg etter stress.
Mer enn stress, er det den konstante stimuleringen av nervesystemet til å reagere som forårsaker den virkelige skaden. Etter et visst punkt klarer ikke kroppen å håndtere stresshormoner og forblir hyperaktiv lenge etter at trusselen er over. Dette er det som forårsaker mange langvarige helseproblemer, som diabetes og hjertesykdom.
Cytokiner er proteiner som frigjøres for å signalisere immunsystemet om å starte sitt arbeid. En studie fant imidlertid at kronisk stress forårsaker frigjøring av pro-inflammatoriske cytokiner. Denne frigjøringen fører til kronisk betennelse, som ikke bare forårsaker fysiske lidelser som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og autoimmune sykdommer, men også et bredt spekter av psykiske helseproblemer som depresjon og angst.
Vagusnerven
Vagusnerven er en kompleks kranialnerve som har sitt utspring i hjernen. Denne nerven kontrollerer både sensoriske prosesser og motorisk informasjon for bevegelse i hele kroppen. Den sender informasjon frem og tilbake fra hjernens overflate til kroppens vev og organer.
Vagusnerven, som forbinder hjernestammen med resten av kroppen, inneholder to sensoriske nervecelleklynger. Den gjør det mulig for hjernen å overvåke og motta informasjon om en rekke kroppsfunksjoner. Den har ansvar for mange viktige indre organer, inkludert fordøyelseskanalen, hjertet og lungene.
Vagusnerven er involvert i både det sympatiske og parasympatiske nervesystemets prosesser.
Vagusnerven utfører følgende funksjoner:
Hjertefrekvens og blodtrykkskontroll
respirasjonsfrekvens
Det gastrointestinale systemet må være i balanse.
Vasomotoriske aktiviteter inkluderer utvidelse og sammentrekning av blodårer.
Nysing, hosting, oppkast, brekningsrefleks, svelging og andre refleksreaksjoner
Noe muskelkontroll, hovedsakelig rundt nakke, svelg og munn.
Fordi den spiller viktige roller i PNS-responsen, kan stimulering av vagusnerven hjelpe folk med å gjenopprette balansen i kroppen.
Vagusnerven, stress og avslapning
Når vi er i en stressende situasjon, blir kroppen vår anspent på grunn av det sympatiske nervesystemet. For å forberede seg på et oppfattet angrep, begynner hjertet å slå raskt og kroppen går i overdrive.
Selv om vagusnerven ikke deltar i det sympatiske nervesystemet, jobber den for å redusere dets aktivitet. Dette er fordi den stimulerer det parasympatiske nervesystemet, noe som gjør at kroppen kan stresse ned.
Vagusnerven hjelper kroppen vår med å takle stress ved å øke noen autonome parasympatiske responser. Som et resultat blir du automatisk mer avslappet og fredelig.
Alle som er bevisste på forbindelsen mellom kropp og sinn, kan merke den dype koblingen som eksisterer mellom vår mentale og tarmhelse. Alle som lider av en tarmrelatert inflammatorisk sykdom, vil fortelle deg at mental stress kan forårsake en negativ gastrointestinale respons.
Du kan ikke ignorere vagusnerven hvis du vil holde immunforsvaret ditt sunt. Nyere forskning har avslørt at vagusnerven spiller en viktig rolle i denne hjerne-tarm-forbindelsen, noe som understreker dens betydning i stresshåndtering.
Hvordan påvirker vagusnerven søvn?
En studie fant at stimulering av vagusnerven kan endre søvnmønstre. Det er ikke overraskende at vagusnerven kan påvirke søvnen vår fordi den regulerer pusten, hjertefrekvensen, blodtrykket og andre kroppsfunksjoner.
Vagusnerven, ved å støtte den parasympatiske siden av autonome responser, kan trekke kroppen vår fra en stresset tilstand til en mer fredelig tilstand.
Du kan påvirke vagusnerven for å øke avslapningsresponsen ved å stimulere den. Når du er avslappet og ikke anspent, er kroppen din naturlig mer tilbøyelig til å sovne.
Vagusnerven regulerer nervesystemet ved å øke avslapningsresponsen, noe som er essensielt for en god natts søvn.
Nervene dine forbereder kroppen på søvn ved å sende autonome signaler, øke parasympatisk aktivitet og undertrykke enhver sympatisk respons. Når hjertefrekvensen din synker og du begynner å ta langsomme, dype åndedrag, vil du gå inn i en avslapningstilstand som fører til en natt med dyp og effektiv søvn.
Hvis vagusnerven din ikke får riktig stimulering, kan det føre til en rekke søvnproblemer. Noen netter vil du ikke sove godt, og andre ganger kan det hende du ikke sover i det hele tatt.
Hvis vagusnerven din ikke aktiveres riktig, kan du oppleve en rekke søvnforstyrrelser og søvnmangel. Kanskje får du ikke nok søvn, eller du våkner ofte, eller du klarer ikke å sove i det hele tatt. Løsningen på alle disse problemene ligger i aktiveringen av vagusnerven.
Vagusnervestimulering
Noen studier har funnet at vagusnervestimulering er effektiv for riktig aktivering. Forskere og leger har søkt etter måter å stimulere vagusnerven på, da stimulering får den til å fungere bedre når den assisterer i den parasympatiske autonome nervesystemresponsen.
Her er noen ideer for å stimulere vagusnerven din:
Transkutan vagusnervestimulering (tVNS) er en metode for å stimulere vagusnerven. En ikke-invasiv tVNS-enhet som genererer elektriske impulser brukes for å utføre denne metoden. Denne enheten plasseres på nakken din og bruker elektroder for å sende milde elektriske pulser til nerven, og stimulerer dens naturlige vagale responser.
Homeostase er kroppens evne til å bringe seg selv til en stabil tilstand ved å regulere sitt indre miljø. Vagusnerven kan stimuleres ved å oppnå homeostase. Denne tilstanden kan utløses på flere måter, inkludert:
Trening: Å øke hjertefrekvensen kan øke kroppens sympatiske nervesystemrespons. Men når du stopper, vil hjernen sende en umiddelbar melding om å øke parasympatisk aktivitet, noe som får vagusnerven til å reagere.
Den ultimate autonome balansen er å puste inn og ut. Når du trekker pusten inn, aktiverer du kroppens sympatiske nervesystem. Når du puster ut, oppmuntrer du det til å gå tilbake til en tilstand av ro. Derfor kan dype, langsomme åndedrag hjelpe med å stimulere vagusnerven din.
Meditasjon: Når du mediterer, oppmuntrer du kroppen til å slappe av og aktivere sitt parasympatiske nervesystem. Du kan inkludere nynning og chanting i meditasjonsrutinen din for å styrke halsmusklene og stemmebåndene dine. De motoriske aktivitetene til disse musklene utløses av vagusnerven, så de vil bli stimulert automatisk.
Massasjer er en utmerket måte å lindre stress på. Det fremkaller avslapning og fremmer homeostase i kroppen din. En helkroppsmassasje kan hjelpe til med å stimulere flere nerver samtidig.
Prøv Pulsetto
TLDR:En revolusjon i kampen mot stress, angst og søvnforstyrrelser. Pulsetto-enheten er en brukervennlig, bærbar teknologi som bare trenger noen minutter for å aktivere din vagusnerve hjemme. Drevet av en enkel mobilapp, har Pulsetto forhåndsinnstilte økter for å enten forebygge eller håndtere nåværende tilfeller av stress, angst eller søvnløshet. Pulsetto parasympatiske nervesystem-aktiveringsøkter varer bare i 6 minutter, og vitenskapen indikerer at effektene merkes umiddelbart. Du vil føle deg roligere, mer avslappet og med et klarere sinn. Det reduserer stress og angst, forbedrer livskvaliteten din og øker fokuset ditt.
Så, klar til å slå tilbake mot stressfabrikken? Utnytt fordelene med vagusnervestimulering hjemme nå for å forbedre både resultatene dine på jobb og ditt velvære hjemme.
